(Publisert på Facebook våren 2024)
Hadde en lang prat i dag med min tidligere elev i Åsane IL, Vest-Norge-spilleren Remi Mevatne (83-årgangen). Vi snakket om alle de glimrende spillerne Åsane IL kan skilte med opp igjennom historien. Kenneth Storvik, Bjarte Netteland og Øystein Larsen for å nevne noen. Remi sa noe som overrasket meg litt med en gang, men som ikke burde gjøre det. Han mente min årgang (77/78) var den mest gyldne Åsane noen gang har hatt. Vi snakket om Einar Jacobsen, vår egen Phil Foden med et banksikkert og skreddersydd touch. Ballen var en integrert del av kroppen hans. Vi snakket om stortalentet Robert Jacobsen. Vi snakket om magikeren og «danseren» Endre Hansen. Selvsagt snakket vi om Alex Valencia som kanskje er den Åsane-spilleren med hurtigst teknikk og mest imponerende finte-repertoar noen gang. Dessverre regjerte denne årgangen på midten av nittitallet, under D-trenernes åk, så det var bare Alex som kom seg et stykke. Alex snakket litt om årgangen i lokalavisen Åsane Tidende for et par år siden.
Vi snakket også om Remis årgang. Vi snakket om maestroen og midtbane-eleganten Steffen Hagebø. Vi snakket om den vakre pasningsfoten til Espen Stevnebø. Og vi snakket om Remi selv. Han var en liten «the phenomenon» med et makeløst tilslag.
Men mest av alt snakket vi om vår Holger Vikdal. Før han kom til Åsane var han byens beste spiller sammen med Torbjørn Birkeland i Vadmyra. Han var aldri noen artist som Alex. Men med høy fart og vanvittige retningsforandringer slik vi husker det fra storheten Giggs sine glansdager, herjet han i Bergen i årevis. Noen år etter jeg hadde lagt fotballskoene på hyllen traff jeg på en kar i bygden Ølen. Han hadde møtt laget vårt i en seriekamp. Han snakket ikke om Alex eller Einar. Han snakket kun om Holger. Superlativene og hyllesten var noe jeg sjelden har hørt siden. Konklusjonen var åpenbar: Holger var en legende i Ølen.
Det var en ære å spille med fotballkunstnere som Holger og de andre.