[FESTET] 24.02.26 | Maksimas fire ideologiske frontlinjer kan fremstå brutale og «aggressive». Det er ikke noe du skal være forundret over. Mange mennesker har blitt og blir mishandlet av religiøse, «malicious dullards», feminister og utjevnere generelt – og de fleste, hvis de ikke blir ødelagt av behandlingen – lusker unna uten å ta til motmæle. Det gjør ikke Maksima. Ikke på min eller noen annen maksimalist sin vakt! Tiden for det er over. Generalsekretæren i NFF spurte meg, som jeg anførte for et par dager siden, på 2000-tallet: «Hva kommer du til å gjøre nå, hva kommer du til å si nå?» Noen år senere svarte jeg vel tydelig nok i en medieartikkel: «All forsiktighet og diplomati er nå satt til side.» I 2026 sier jeg: time’s up!
01.03.26 | «Knowledge itself is power»
Om drøye en uke er jeg igjen på plass på Universitetsbiblioteket i Oslo. Dette bygget har opp igjennom årene innimellom vært en kilde til inspirasjon. Når du konkluderer, etter årevis med grunning og tilegnelse av kunnskap, at det du står for når det gjelder politisk filosofi og livsfilosofi – din posisjon – er rimelig, rasjonell, rettferdig og slik sett sann, da kjenner du på en ekstrem indre kraft i møte med mennesker som har helt andre posisjoner i sitt tankeliv. La oss kalle sluttproduktet for kunnskap. Francis Bacon har rett. Kunnskap er indeed power.
01.03.26 | Husker du Thomas Hagen i IFS-dokumentet? Outsideren – keeperen som kanskje ikke var den mest grasiøse eller talentfulle – fikk VM-plass i Paraguay i 2003. Det var uventet for mange. Han fikk sin livs opplevelse, og jeg tipper mange unnet ham det. For jeg tror mange mennesker elsker the dark horse. Hvem hadde trodd at småblyge Benny Andersson fra Vällingby skulle ende opp som etter alt å dømme den ypperste komponisten gjennom alle tider, uavhengig av sjanger. Han slår dem alle; Freddie Mercury, Johann Sebastian Bach, Elton John, Matt Bellamy – og sine nordiske kollegaer, Ola Salo og Thomas Bergersen. Du forstår hva jeg mener når jeg forteller deg at sangen jeg hører på akkurat nå er en låt folk nesten har glemt blant hans ufattelig mange nydelige melodier.
01.03.26 | I en klubb jeg spilte i som aktiv fotballspiller på 1990-tallet, var det en trener som mente at man skulle anse ballen som en «ildkule» – og mantraet hans gaulet han ut i hver eneste kamp; «Inn i rammen, gutter!» Han var Egil «Drillo» Olsen 2.0. Oversatt: Hvis du får ballen, kvitt deg med den umiddelbart. Og hør her, unge ballbehandler, her skal det handle om trenerens direktiver, du kan glemme fantasier om individuell kreativitet. Overført til livet generelt, og vi ser det overalt: Lev for andre – og ha det helt klart for deg: rammen først, individet sist. Gjør som vi forventer!
01.03.26 | Den svenske virtuosen Ola Salo – eller kong Salo som jeg kaller ham – var sønn av en kristen forkynner, akkurat som meg. Og akkurat som meg parkerte han løvetemmervrøvlet etter hvert som han vokste til. Han brukte heller tiden på å skape et motstykke til den kristne tro; bandet The Ark. «Via [musiken] kan min åsikt som jag tror gör flest människor lyckliga tas in hos de som tänker annorlunda än jag. Det är så jag krigar», sa Ola til Yle for en del år tilbake.
28.02.26 | Klokken er 15.46. Jeg er på Bergen lufthavn, Flesland. Jeg anfører: noter deg the modern day Alexander, først som sist. Nu: hjem til fru Hartvedt og første sesong av The Day of the Jackal.
28.02.26 | «The Four Horsemen» og «prestene» deres
Nyateistene, «The Four Horsemen» – Dawkins, Hitchens, Harris og Dennett – var inspirerende da de seilet inn på «the big scene» i kjølvannet av 11. september. Spesielt Dawkins oste av kraft og kompromissløshet. Alle fire skal hylles, spesielt for sitt mot. Men hadde de Saulus-energien? Følte du at de var generaler i krig? Fikk du Aleksander-følelsen? Følte du virkelig at de var stiftere av en bevegelse som ville «fight on the beaches», «fight on the landing grounds», «fight in the fields», kjempe i gatene og fjellene? At de ville «never surrender»? Eller var de temmet av så mange andre «spooks» – av så mange andre «prester» i huset sitt?
28.02.26 | Bergen lufthavn, Flesland. Klokken er 06.38. Jeg lytter til den nye singelen til The Ark som ble sluppet i går. Catchy. Folk har for øvrig nå sluttet å diskutere hvorvidt Ola Salo er et musikalsk geni. Den debatten er nå over. Til sommeren er jeg på plass i Dalhalla i Rättvik i Sverige for en gjenforeningskonsert med The Ark. Jeg var der også i august i fjor. Rättvik er stedet hvor de nye nettsidene til Maksima ble lansert – en snau uke før Maksima-erklæringen ble avduket.
27.02.26 | Rothbards klare beskjed
Rothbards ord treffer som en slegge. Andre enn de han snakker om bruker sitt nu til å hylle ulikhet, til å holde seg på sin egen plett, til å ruthlessly sikte mot toppen i betydningen utvikle seg selv maksimalt. Og kanskje får de oppleve tidløs bevissthet. Og kanskje sitter de en gang – etter gjenfødelse etter gjenfødelse – bak spakene i sitt eget fysiske univers. Og på veien hjelper de the less fortunate med en glød som de maktsøkende likhetsforkjemperne aldri kan matche. Hvorfor de ikke kan det? Fordi disse ikke er i nærheten av frasparket, gnisten og utstrålingen til den maksglade individualisten.
27.02.26 | Winston Churchill i 1940: «We shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender.» Som med Diego Armando Maradona var ikke bare det han utrettet på banen briljant; måten han gjorde det på, måten han beveget seg på – den ekstreme elegansen – var i seg selv briljant. Churchills ord markerte ikke bare en ekstrem vilje, trass og kraft. Ordene var poesi. Det var eleganse. Det var power – og beauty, kombinert. Noe å la seg inspirere av.
27.02.26 | Bergen lufthavn, Flesland. Klokken er 13.55. Jeg anfører: da vender du ikke tilbake til «Whitehaven».
27.02.26 | Karl Milton Hartveit
I 2005 – da IFS var på sin høyde – ble det til at jeg meldte meg inn i Bergen Pistolklubb på Laksevåg i Bergen vest. Der lærte vi alt om sikte, håndgrep, kroppspositur og så videre. Visste du forresten at en skyteinstruktør ikke sier «Skyt!» før du trekker av men «Start!»? Uansett, på den første skytetreningsøkten observerte jeg en kjent mann blant deltagerne i kullet. Karl Milton Hartveit. Den rakryggede og påtagelig høye mannen som ble rikskjent da nasjonalsosialisten Varg Vikernes startet sin pyromankarriere på begynnelsen av 1990-tallet i min hjemby. Han ble brukt som ekspertkommentator av større medier. Han berettet om okkultisme og svart magi – hans spesialfelt. Han skrev for øvrig boken De skjulte brødre på den tiden. Jeg snakket ikke noe særlig med ham i 2005. Rundt 10 år senere erfarte jeg at han har veldig lite til overs for en som har hatt en viss påvirkning på meg, Edward Alexander «Aleister» Crowley. Det er sikkert noen gode grunner for at han rynker på nesen, Crowley gjorde og sa en del kritikkverdige ting. Men Hartveit kan glemme en fullstendig radbrekking av Mr. Sex Magick. Crowley mente at sex var noe fantastisk som overhodet ikke trengte å praktiseres kun innenfor en monogam ramme, og dette var veldig synlig i hans eget liv med alle hans «Scarlet women» med flere. Han var også tydelig på at sex var noe mer enn nytelse, ekstase og lignende. Han mente at sex kunne lede til spirituell innsikt. Så da er du ikke overrasket over at Aleister har fått sin velfortjente plass i unge Hartvedts mytologi.
27.02.26 | Medio 2015 var jeg i Stockholm. Under det oppholdet demret det for meg, av konkrete grunner, at det som etter hvert ville få navnet Maksima ville avstedkomme en uoversiktlig og spennende vei. Dette blir en del av all Maksimas historiefortelling i tiden som kommer.
27.02.26 | «Remember, remember». Finn frem det beste teppet du har i hjemmet ditt, og resiter Maksima 5, Maksima 12 og Maksima 13. For: Maksima-frihet er varme.
26.02.26 | Klokken er 18.42. Jeg sitter på Bergen lufthavn, Flesland. For cirka syv timer siden satt jeg i Universitetsbiblioteket – humaniora (UiB), på Nygårdshøyden i Bergen. Bygget hvor jeg leste, diskuterte, spankulerte – og skrev, ekstremt inspirert, på 2010-tallet. Jeg satt i dag midt i smørøyet inne på biblioteket, slik at jeg kunne se alle som kom og gikk – iført samme antrekk som jeg bar på julaften i en annen setting. Jeg satt der en time og bare observerte. Jeg så flere ansikter jeg kjente igjen fra alle årene jeg oppholdt meg der i forrige tiår. Det var en nydelig time.
26.02.26 | «How do you shoot the devil in the back?»
Max Stirner anførte at til syvende og sist koker alt ned til vold. Flere rivaliserende parter kan alle hevde å besitte sannheten om hva som er rett eller galt, rettferdig eller ikke rettferdig. Og det er helt uinteressant, påpekte Max. For til slutt gjelder størrelsen på våpenlagerne. Eller våpenevne. Maksima-erklæringen kan være så sann den bare vil og gi en enorm indre kraft hos en maksimalist, i hverdagen. Ingen bryr seg, påpekte Max. Hvis en surmaget kollektivist – en forbitret og patetisk «du-skal-ikke-tro-du-er-noe-bedre-enn-oss-for-du-har-svakheter-du-også»-person – begynner å rasle med sabler, da kan du føle deg så sterk i ånden som du bare vil. Det hjelper ikke mot fysiske angrep. Åndssødmen er en saga blott. I filmen The Usual Suspects faller linjene «How do you shoot the devil in the back?» og «What if you miss?» Svar: da kommer djevelen after you – hard. Maksima bygger ikke bare ideer – men også infrastruktur, for beskyttelse.
26.02.26 | Begravelsen til min mor ble en vakker affære. Den var mer vakker enn trist. Selv om hun døde på grusomste vis, var nok vissheten om at hun hadde levd et godt og nokså langt liv – og at hun etter hvert var blitt litt «mett av dage» grunnet alvorlig sykdom – nok til å velge en livsbejaende hyllest-seremoni fremfor en tung og deprimerende seanse. Og det gjorde vi. Vi avsluttet faktisk stunden i kapellet med Wenche Myhres «Vi lever». Mannen som forrettet i begravelsen var det en får kalle mitt hjemsteds mest kjente prest. Jeg traff ham igjen forleden. I Åsane. Jeg smilte til ham og sa: «Du vet at det du tror på er ondskap, ikke sant?» Lett forfjamset, men smilende, repliserte han: «Ondskap?» «Ja», svarte jeg. «Du kan lese om det på maximumhappinessatalltimes.com». Så spankulerte vi begge to videre.
26.02.26 | Om snaue to uker er jeg igjen på plass i den norske hovedstaden. I årenes løp har det blitt en vane å besøke Pentagon Army – butikken som selv hevder den er «størst og best i Norge på kniver, sverd (og) militære effekter» – og krigseffekter fra alle epoker i verdenshistorien. Jeg stikker innom også i mars. Som jeg skrev i et innlegg i fjor: «Når jeg besøker Pentagon Army i Oslo blir jeg alltid inspirert. Ikke fordi jeg er glad i krig, men det er noe med alle disse historiske krigseffektene som jeg assosierer med styrke og besluttsomhet, mot og vilje. Egenskaper som er viktige å ha i fredstid.» Denne gang går jeg for en ny 5.11-genser.
25.02.26 | Vyer i Blauuwgården
Bildet du ser er av bygningen som huset kontoret jeg nevner i dokumentet En seriøs maverick. I øverste etasje i Blauuwgården i C. Sundts gate i Bergen sentrum – den hvite solide arkitekturen du ser i horisonten – ble politiske vyer dannet helt mot slutten av 2000-tallet. Det var IFS sin kommandopost i tiden før jeg satte fullt fokus på veien mot Maksima.
25.02.26 | «The world is yours. Take it.» Ordene tilhører Olympias, og de faller i den episke filmen Alexander fra 2004. Hun sier dem – med pur lidenskap og intensitet som bare klodens trolig vakreste kvinne på det tidspunktet, Angelina Jolie, kan avstedkomme – til sin sønn Aleksander den store. I vår tid sier mødrene – til sine sønner – «Jørund, alt sentrerer ikke rundt deg, voks opp!»
25.02.26 | Som du ser er det ingen grunn til å være forundret over at Damien Thorn ble sentral i Frank Benjamin-serien.
25.02.26 | På vei til neste arbeidsstasjon, i byen, undersøker du alltid – alltid – om de har våpen på seg. Hvis du passerer en Klassekampen-stand. Du gjør det uten unntak.
25.02.26 | En person spurte meg, med et lurt smil: «Hvorfor skal Maksima sette i gang det tidkrevende og ressurskrevende prosjektet The Eros-Warrior når Anførsler-feeden din fra 11. februar til i dag holder i massevis?» Jeg ser poenget. Nå: tilbake til skissebordet. Her på Bergen lufthavn, Flesland.
25.02.26 | 2006-uttalelsen
Lokalavisen Bergens Tidende, 2006. Under overskriften «Fri og Frank» svarte jeg på en del personlige spørsmål – i en humoristisk tone. Jeg fortalte blant annet om en drøm hvor jeg hadde kommet på «skråplanet sammen med Ted Bundy» og at dette hadde vært en «veldig detaljert drøm» – og jeg opplyste om at «jeg var for lite dramatisk anlagt til å rødme» og at jeg syntes at «ingenting er pinlig, bare vittig kanskje». På spørsmål om hvilket alternativt yrke jeg ville foretrukket, svarte jeg: «Jeg har noen forslag til strukturelle endringer som kan gi samfunnsmedlemmene bedre og mer effektiv bruk av sin tilmålte tid. Skjønt, det holder vel ikke å bli politiker for å få gjennomslag for et hamskifte.» Dette var i 2006. To år før Fripolitisk Erklæring. Og 19 år før Maksima-erklæringen.
24.02.26 | «Valhalla, I am coming» – musikk som bensin. Musikk er en av livets viktigste drivstoffkilder. Dette mesterverket fra kong Freddies tronarving, George Michael, tok meg til ytterligere høyder en gang jeg svevde mer enn jeg noen gang har gjort. Denne rørte meg en gang da jeg trodde jeg ikke kunne bli mer beveget. Jeg spilte den på piano i kapellet like før min mors begravelse tok til. Og som mange av dere vet; U2s «Pride» gav gåsehudopplevelser på løpende bånd i hallarenaer i Skandinavia. Led Zeppelin står som et av tidenes største rockeband. De har laget «Stairway to Heaven» og med den alene har de plassert seg i the upper echelons, selvsagt. Jeg personlig synes ikke musikken deres generelt er all verdens. Litt bråkete, litt skingrende, litt krass. Men «Immigrant song» passerer testen. Med god margin. Den var ekstremt viktig en gang jeg kjempet – kriget – som en løve.
24.02.26 | Skuespilleren George Clooney uttalte nylig til Variety at han husket Donald John Trump som en «big goofball». «Well, he was. That all changed», fortsatte han. Boy, was George in for a big surprise.
24.02.26 | Som mange av dere vet elsket jeg fotball over alt på jord i oppveksten. Og som mange av dere også vet så hadde jeg ikke veldig stor tvil rundt mine egne ferdigheter. Jeg kjente på høyrefoten det jeg kjente på høyrefoten, og jeg observerte mine omgivelser. Og antagelig tenkte jeg også at jeg fortjente min egen tilfredshet. Jeg hadde saktens brukt mye tid på å smi fotbladet. Allerede i 10-årsalderen visste vi gutter om andre gode jevnaldrende spillere rundt omkring i hjembyen. Det gikk rykter om han tekniske i Bergen vest, han dribleren nær sentrum, og han pasningsbegavelsen i egen klubb. Det var en liten verden med små legender. Og så en dag så jeg plutselig den beste jeg noen gang hadde sett. I en lilleputtkamp. Da så jeg en som rett og slett var bedre enn meg. Det var erkjennelsen på stedet. Erkjennelse nummer to: Jeg var parat til å gi alt for å bli minst like god. Guttekongen i lilleputtkampen var nok i tankene mine da jeg fyrte av denne kraftsalven i Dagbladet drøye 15 år etter synet av young greatness.
23.02.26 | Noe av det mer patetiske jeg ser er all diskusjonen – eller vrøvlepratet som jeg kaller det – om maskulinitet og femininitet. Jeg er her for å avblåse ordskiftet. En «ekte» kvinne er et individ som er nøyaktig den hun vil være – til enhver tid. En «ekte» mann er et individ som er nøyaktig den han vil være – til enhver tid. Og trolig digger de begge Maksima-erklæringen. I hvert fall i lønndom. Per i dag.
23.02.26 | Idéklekkeriet
Om drøye to uker setter jeg de følsomme fotbladene mine på gulvene i Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo igjen. I dag – på vei til Voss – spankulerte jeg inn i et annet universitetsbibliotek. Stedet hvor jeg i flere år på 2010-tallet tilegnet meg en bråte kunnskap; Universitetsbiblioteket – humaniora (UiB). Jeg tilegner denne stunden en anførsel, fordi det var i dette bygget The Maksima Two begynte å ta form. Se for øvrig theprogenitortemple.com.
23.02.26 | At IFS hadde et anstrengt forhold til Norges Fotballforbunds sentrale ledelse, er kjent. Morgenbladets Håkon Gundersen skrev om blant annet dette i en artikkel i 2008. Og han fikk frem en sentral hendelse (klippet fra engelsk oversettelse): «The Gospel of the Individual. … Diplomacy and caution are now being set aside, declares the sport’s driving force. … Frank H. Hartvedt has, in fact, started a confrontation with his «disgraceful opponents» … When forced to choose between lessening his criticism of the NFF and losing the sponsorship of Umbro, Frank Hartvedt chose to lose Umbro. ‘Being moderate is no longer relevant. We are even willing to sacrifice a good, nearly ten-year long collaboration with Umbro for this. All caution and diplomacy are now set aside. Defence of the [political and the philosophy of life] IFS principles has indisputable priority,’ says Hartvedt.» Dette til orientering.
23.02.26 | «His name is The Eros-Warrior»
Tyler Durden: «We are the middle children of history, man. No purpose and place. We have no great war, no great depression. Our great war is a spiritual war». «No purpose and place»? Hvis ikke å ta ens «nu» tilbake er «purpose», så har intet mening. Mr. Durden, «maximum happiness at all times» er ikke bare en ferd, det er krigen du savner. Og den er meningsfull – på så mange nivåer.
23.02.26 | Umbro-nestoren Geir Nordahl: «Dere var unge mennesker med sterke meninger og ikke minst tanker om at ingenting var umulig og at det var ekstra gøy å utfordre det «gammeldagse systemet». Jeg likte at dere hadde deilig arbeidsglede og stod på for å starte noe som var unikt for den tiden.» Nordahl uttalte dette i fjor. Han snakket om IFS. Han kunne like gjerne snakket om Maksima.
23.02.26 | Futsal-eleganten Eirik Hansen ble kalt «innendørsfotballens Maradona» i Stavanger Aftenblad. Han skrev følgende i Dagbladet i 2003: «Drillo har forresten uttalt at den som hevder at det viktigste ikke er å vinne, lyver. Vel, om jeg hadde kunnet vinne OL hundre ganger i curling, ville jeg likevel ikke spilt curling. Jeg spiller fotball fordi jeg elsker selve spillet, vel og merke når kreativiteten får råde. Enhver epoke har sin slutt sies det.» Han kunne like gjerne skrevet om Maksima.
23.02.26 | Suksess-laglederen Hernan Villaroel: «Dere startet alt, og historiefortellingen deres var en god strategi og veldig viktig. Futsal kom plutselig i bildet i Norge.» Han snakket om IFS. Men det var også en Maksima-profeti.
22.02.26 | «All in»
«Du som leder er en person som alltid har gått «all in». I motsetning til meg som har levd et liv uten mye fokus på å utvikle meg selv, har du alltid vært opptatt av det, noe jeg ønsker å bli mer selv nå.» Dette uttaler tidligere IFS-avdelingsleder Sigmund Solhjell i det historiske IFS-dokumentet. Hva er det som skal til for at mennesker virkelig skal forstå Maksima-erklæringen? Det viktigste er kanskje at de ser folk leve den – i hverdagen, bestemt.
22.02.26 | The shining city upon a hill. Republikanerne i USA kan stolt smykke seg med at de har forsvart den individuelle frihet og eiendom mot krefter som stadig har villet bygge ut staten. De har også maltraktert den avskyelige kommunismen og de er stadig overvåkere av alt tullet fra autoritære regimer og det teokratiske vrøvlet i Midt-Østen. Men er de romslige og autonome mennesker? Dyktige, sjarmerende og fryktløse Ronald Reagan snakket seg hes om kjernefamilien og Gud. Og ja, en sterk kjernefamilie er en vidunderlig ting, men ikke når den er en trussel mot alternative leveveier. Og Gud? Hvilken fri mann lar en usynlig entitet styre sine handlinger? Uansett, når jeg ser konservative John Boehner kjempe med tårene hver gang han snakker om «The American Dream», da vet jeg at jeg er vitne til noe vakkert. Likevel, det er en skjønnhet som skjemmes av konformiteten og irrasjonaliteten. The shining city? Den har potensial i hvert fall.
22.02.26 | Dette har jeg anført tidligere. Jeg husker jeg leste et historisk verk hvor det var en liten snutt om den klassiske liberalismens far, John Locke. Jeg syntes det var interessant hvordan forfatteren ordla seg. Han skrev at Locke insisterte på sin politiske filosofi hele sitt liv, som om det var litt rart at han ikke etter hvert tok til fornuften. Men Locke var nok rett og slett ikke i stand til å svikte sitt intellekt – eller sin sjel. Slik jeg ikke kan svikte Maksimas arkitektur – eller min sjel.
22.02.26 | Pastoren Dan White Jr. har uttalt dette: «When you live in Culture War Mode there is always a battle to fight, a side to take, and people to fear. When you live in God’s Kingdom there’s always a stranger to welcome, a neighbour to befriend, and an enemy to love.» For meg er det lenge siden det sluttet å være interessant hva mennesker som underkaster seg en guddom for eksempel, måtte mene om livet. Jeg befinner meg på et helt annet stadium enn dem. Deres liv er spissformulert enkelt og decided. Søker du maximum happiness at all times med din egen vilje som eneste sannhet, da kan jeg love deg at det vil bli «a battle to fight» og en «side to take». Og sånn får det bare være. For du firer ikke på livets mening. Hvis prisen for å elske hvert minutt er en evig krig mot det middelmådige, så er det en pris jeg betaler with gusto. Max Stirner sa dette: «Our atheists are pious people.» Mange tror de er frie fordi de har kastet presten ut av huset. Men en kan ha en haug med andre «prester» i huset fremdeles – hvilket gjør at en ikke kan følge sin true maximum happiness.
22.02.26 | «And nobody saw it»
Det fine er at det ingen – og da mener jeg ingen – ser, er det som blir mest gledelig å fortelle en dag. With gusto.
22.02.26 | 11. september 2001 satt jeg i Morvik i Åsane og jobbet med IFS-utbredelsen. Trondheim Indoor-åpningen var ikke mange dagene unna. Så gikk verden i svart. Jeg som alle andre var helt satt ut. Men jeg tror ikke alle har samme hovedminne som meg fra den dagen. For meg overskygget en rakrygget mann i elegant blå skjorte alt. Bildene fra sikkerhetskontrollen før fly-missilene med presisjon veltet tårnene. Mohammed Atta. Med de bildene forstod jeg for alvor hvor nidkjære og farlige religiøse mennesker kan være. Og etter det satte jeg meg selv på autopilot og lovet mitt jeg dette: beware de irrasjonelle. Hver dag, hver uke, hvert år.
21.02.26 | «Hva kommer du til å gjøre nå?»
Som mange av dere vet var det en konflikt mellom IFS og Norges Fotballforbund (NFF) som lusket i bakgrunnen mens titusenvis av mennesker koste seg på parketten. Vi pekte på kritikkverdig oppførsel fra NFFs side, men jeg vil ikke si at konflikten var så veldig omfangsrik egentlig. Den fungerte mest som god eksponering i større media, skal jeg være helt ærlig. Jeg hadde ett møte med sentralledelsen i forbundet på midten av 2000-tallet. På Flesland faktisk. Generalsekretæren, nestsjefen, samt breddekonsulent og tidligere ballbehandler, Dag Riisnæs, deltok. Noen år etter møtet uttalte jeg dette i en medieartikkel som ble publisert på blant annet aftenposten.no: «Dette handler om en misunnelse og ergrelse fra Espelund og Sandnes over at (vi) har skapt en bevegelse på over 20.000 lag utenfor Norges Fotballforbund. Nå skal de hevne seg. Så enkelt, utrolig og pinlig er det egentlig. Jeg hadde selv et møte med dem begge for et par år siden og jeg oppfatter dem begge som infantile og personlig hevngjerrige, og det er en skam at slike mennesker leder Norges største særforbund.» Møtet på Flesland handlet stort sett om NFF-representantenes misnøye med mine utspill i mediene om spillestil og monopolkritikk. De hadde en haug med avisutklipp med seg. Men grunnen til at jeg anfører alt dette, handler ikke om møtet, men om det generalsekretæren sa til meg ved endt møte. Hun visste at jeg kunne sette henne i dårlig lys med noen velplasserte anklager i kjølvannet av møtet. Dagbladet ringte faktisk like etter møtet og ville ha en kommentar. Det fikk de ikke. Sikkert til generalsekretærens lettelse. For det siste hun sa til meg etter møtet var, og jeg husker det godt: «Hva kommer du til å gjøre nå, hva kommer du til å si nå?»
21.02.26 | «Ladies and Gentlemen! Silence please! You are charged with the following indictments.» Manusforfatter: Lawrence Wargrave.
21.02.26 | Who Hath Dared to Wound Thee? En takk til tante Gerd – i dag 21. februar 2026. For rundt 30 år siden she unleashed the lion within the angel’s son.
21.02.26 | Anne Bancroft aka Amanda: «I never did mind about the little things.» Men når du tenker stort, kan du likevel noen ganger tenke på det lille – av strategiske årsaker. «Make an example of» er et sentralt uttrykk i den forbindelse. Fortell historien om ett territorium, så har du fortalt historien om alle – gitt den konforme verdenen vi lever i.
21.02.26 | «So God created man in his own image»
21.02.26 | Den tyske soldaten Ernst Jünger ble skutt fem ganger under 1. verdenskrig. Han mente at i krig kunne en oppleve en form for transcendens – spirituell innsikt. Jünger ville nok lest The Maksima Two med interesse. Men det er klart: Ernst strakk strikken vel langt.
21.02.26 | «They realized that to be in power you didn’t need guns or money or even numbers. You just needed the will to do what the other guy wouldn’t.» Kevin Spacey sine ord. Dette står jo i kontrast til innlegget jeg linket til for et par dager siden, og jeg fastholder innholdet i den teksten. Men Spacey har definitivt et poeng.
21.02.26 | Den milde due fra Åsane vs. The Real Jesus fra Åsane. Visste du at min far ble innlemmet i Norsk Dusteforbund på 1980-tallet? «Hvilke undere kan vi ikke vente oss når denne mannen nå får sin egen nærradiostasjon?», spurte Bergens Arbeiderblad den gangen. Avisen påpekte at min far tidligere hadde forsøkt å starte bilen sin i «Jesu navn». Ironien er fortreffelig her jeg sitter på Vy-toget på vei til Voss med fremragende «Losing My Religion» på øret. «Hvilke undere kan vi ikke vente oss?» Vel, i 2026 kommer svaret. Sirkelen er sluttet.
21.02.26 | Hovedkvarteret på 2000-tallet
Med Arnold Børuds klassiker på øret spankulerte jeg i morgentimene vidløftig forbi IFS-hovedkvarteret på 2000-tallet – på vei til Bergen jernbanestasjon. Og jeg tok et bilde selvsagt. Det var i fjerde etasje i Nygårdsgaten 114 at erobringene virkelig skjøt fart den gangen.
21.02.26 | Jeg kom til å tenke på vikingen på flyet til Oslo i fjor. Og jeg kom til å tenke på Aleksander i sluttscenen i Alexander fra 2004. Hefaistion, Krateros og hans andre nærmeste hadde ståpels da Aleksander akselererte. You jump, I jump – elefanter eller ei. Tenkte de. Så handlet de.
21.02.26 | Min barndomsinspirator, Kit Walker, var god mot de gode og hard mot de harde, som mange av dere vet. Vi var slik også – i IFS. Det vil fortsette i Maksima. For øvrig: Måten IFS ble organisert på var nøkkelen til at vi nådde alle målene våre.
21.02.26 | Den romerske generalen Messala: «It goes on, Judah. The race is not over.» En evig fiende. Noen mennesker i denne verden gir blaffen og utfører ondskap, både overlagt og i affekt. De bør ikke se intervjuet med sinnsfilosofen Robert Almeder som ble «åndelig» etter å ha studert psykiateren Ian Stevensons forskning.
20.02.26 | «Blessed are the meek: for they shall inherit the earth» (KJV: Matthew 5:5). Ikke på min vakt! Om drøye 10 timer inntar jeg setet igjen. Før det blir det blant annet fire timer søvn og minst en time med denne.
20.02.26 | «I’ve got a name. And I carry it with me like my daddy did. But I’m living the dream that he kept hid.» Hentet fra «I Got a Name» som er i lydsporet – selvsagt.
20.02.26 | Love and Hate
Quintus fra The Roman Empire har nok rett. Men hvis your eyes are full of love i tillegg, da overlever du ikke bare, da elsker du hvert minutt.
20.02.26 | The Sea Snake
Hjelpe meg, sea snake! Jeg dupper nesten av her jeg sitter på Bergen lufthavn, Flesland – med «Shahbesuch» på fullt. Denne strategien din er jo kjedeligere enn fartsdumpen Jesus Kristus. Nei, sjøslange, du burde heller grunnlagt en religion.
20.02.26 | Til deg som baler med å frigjøre deg fra kollektivismens åk: Vit at to av de største frihetstitanene i Vestens historie, Harvard-professoren Robert Nozick og Rothbard-allierte Walter Block, var begge sosialister før de ble omvendt. Frihetslegenden Ayn Rand var ikke sosialist i utgangspunktet. Skamplettene i Russland knabbet farens butikk.
20.02.26 | Den argentinske presidenten og libertarianeren Javier Milei rotet det til i Davos da han fremhevet pappfiguren Hans-Hermann Hoppe, den knusktørre ancap-teoretikeren. Men tilgivelsen siver inn når du ser denne elektriske videosnutten igjen. Det er en kriger det. Bare tanken på at en annen statsleder – den norske statsministertøffelen, han som per definisjon kjemper for «maks» underkastelse i sitt ene liv – kunne levert en slik Alexandrian rant, er så komisk at Aleksander på engen blekner (scroll ned).
20.02.26 | «Slik kan Antikrist vinne åndskampen»
For cirka ett år siden skrev jeg dette innlegget om hvordan Antikrist i det 21. århundre kan vinne med ord og ikke missiler – med en verbal armé og ikke storm troopers. Jeg refererte til den kristne låten «Alle, alle skal se». Organisk vekst fortsetter. Stadig flere ser.
19.02.26 | Da har du sjel.
19.02.26 | Den mest gyldne årgangen – men du har trolig ikke hørt om noen av dem. For da de guttekongene entret arenaen, ville tiden ha noe annet – enn det beste.
19.02.26 | Det er duket for en uke på Voss for undertegnede. Mye bra Maksima-arbeid har vært levert der det siste året. Så da er det stumpen ned på et av Vy sine behagelige seter – til glede for setet. For: Du husker vel hva jeg spankulerer rundt med?
19.02.26 | Da jeg for litt siden satt og jobbet i en kortermet skjorte på et offentlig sted, merket jeg at et par personer stirret veldig på tatoveringen min på høyre overarm. Ryktene går, kan det se ut som.
19.02.26 | «Donald John Trump er Antikrist». Vi tar langhelg med dette innlegget etter denne ukens tour de force-betraktninger nedfelt gjennom en særs produktiv erosrebellion.com-etappe. Glem at det er Donald som er Antikrist! «Shahbesuch» har for øvrig runget mye denne uken. I helgen trenger sjelen noe annet. Nyter du ikke disse to mesterverkene i løpet av de neste tre dagene, er du en two-bit moron:
«Ammonia Avenue» | «Eternal Alexander»
19.02.26 | Jeg kan si det nå veldig klart: Ingen av dere kommer til å bli skuffet over The Eros-Warrior Ethos – uansett hvilken posisjon dere tar i forhold til det uunngåelige.
19.02.26 | Et «illevarslende omen»
Lærer Larsen så på IFS (og Fripolitisk Erklæring, antar jeg) som et «illevarslende omen» for 18 år siden. Han visste ikke hvor rett han skulle få.
19.02.26 | Husker du «Serdar»? Vi gjør. Vi husker ham veldig godt. Og en dag blir historien om ham, meg og kompisen hans fortalt av mange.
19.02.26 | Make no mistake about it: (Lov)religion slutter å være mer enn bare tull og tøys når slikt skjer. Er du i det hele tatt i tvil om hvorfor min nidkjærhet går through the roof?
18.02.26 | I dag er dagen for å gjøre det abundantly clear: Robin Hood Esq. var en kriminell skamplett. Jeg har lyst å si en kriminell piece of shit, men det blir kanskje litt for «gangstyle», så det sier jeg ikke. At this point skal det ikke sies noe mindre tydelig: Han er en kriminell skamplett i Vestens historie. There, somebody had to say it. Takk.
18.02.26 | Tilbake til fremtiden I-V: Les korte utdrag og betraktninger fra dagbladet.no-debatten i 2008.
17.02.26 | Flere libertarianere har i årenes løp yndet å påpeke at det er mange milliarder nasjoner på denne planeten. Tenkte denne anførselen passet nå.
17.02.26 | Tempelet i flammer. Bare timer etter at jeg gjorde en betraktning rundt lokalavisen Bergens Tidende sin artikkel om IFS og erobringsmentalitet, tikket dette bildet inn på telefonen min her jeg sitter på Bergen lufthavn, Flesland. Åsanehallen (nå Fysak) – arenaen for den aller første IFS-turneringen – står nå i full fyr.
17.02.26 | Gudrun Ensslin: «Fucking and shooting are the same.» Hun og Andreas levde mer intenst på få år enn de fleste gjør på 80. Men de adlød. De bygget ikke.
17.02.26 | Ayn Rand spearheaded the rise of a new human type med Howard Roark. Maksima gjør det med Maksima-individet, og ultimately The Eros-Warrior. Fartsdumpfolk kaller det kontroversielt. Det er det ikke. Men det er kanskje ubehagelig. For dem. Fordi det konstaterer så til de grader at de valgte feil.
17.02.26 | En måned etter at den siste storbyen i Norge, Oslo, var erobret av IFS, og Stockholm og København stod for tur, publiserte lokalavisen Bergens Tidende en ypperlig reportasje hva erobringsmentalitet angår. Under overskriften «Først tar de parketten, så tar de Berlin», ble IFS sine felttog det siste drøye året beskrevet, og jeg fikk gleden av å gi artikkelen sitt klimaks med denne avsluttende kommentaren: «Jeg sier som Karen Carpenter: It has only just begun.» Interessant, 24 år senere er det nøyaktig det jeg sier nå også. Det er det helt, helt samme. Jeg sier nå.
17.02.26 | Aleksander
16.02.26 | Folk spør meg: «Frank, hvorfor kritiserer Maksima bare kristendommen og ikke islam?» Mitt svar er dette: «Maksima har for det første annonsert kritikk av tro og religion generelt. For det andre, ved å avkle kristendommen som en religion det er urimelig og absurd å kalle guddommelig inspirert, faller islam, som ble grunnlagt på 600-tallet, automatisk siden Koranen bekrefter og refererer til en rekke elementer i Bibelen (blant annet Marias jomfrufødsel). Her er 15 punkter som setter kristendommen i et flaut lys. Maksima-prosjektet therealjesus.no tar opp stafettpinnen.
16.02.26 | Maksima-arkitekturen ble bygget offentlig. Andre religioner ble til i huler.
16.02.26 | «Eres tú». Saulus fra Tarsus sa det: størst av alt er kjærligheten. Jeg ser jeg la den spanske sangen til i lydsporet julaften kl. 03.34 – i Altea. Saulus hadde selvsagt rett.
15.02.26 | Klokken er 19.45. Jeg er på Bergen lufthavn, Flesland. «Shahbesuch» runger i hodet. Jeg opplever en lykkefølelse så intens at jeg tror vi må tilbake til desember 1999 for å oppleve lignende eufori. Arkitekturen flawless, upper echelon kapasiteter har avsagt dom, momentum optimalt, myten ferdigstilt – og en fugl smiler i munnviken.
15.02.26 | «Operation Wrath of God». Det het operasjonen israelske myndigheter iverksatte i kjølvannet av terrorhendelsen i München-OL i 1972. Kapable menn ble utvalgt til å likvidere dem som hadde begått angrepet på de israelske idrettsmennene. Da det mange år etter operasjonsstart sivet ut at dette hadde forekommet, var et av spørsmålene om dette var god PR for Israel. Det var flere argumenter som ble fremsatt i den sammenheng. Israel viste gjennom dette at de var en nasjon som came after you hard hvis du angrep dem, ble det pekt på av noen. Andre trakk frem det de mente var inherently bad med nådeløshet, og at dette ville kunne gi israelske fiender anledning til å demonisere nasjonen. Var det god PR? Send meg en mail hvis du har noen synspunkter i denne forbindelse.
15.02.26 | I går støtte jeg på et Jehovas vitne jeg har snakket noe med for mange, mange år siden. Etter at jeg kort hadde gitt ham en innføring om Maksima, kom det bråkjapt fra den bibelkunnige: «Ja, men det står at Gud skal knuse alle religioner.» Henvisning: Åpenbaringsboken 17 og 18. Ikke bruk tid på å sette deg inn i det tullet. Noter heller det åpenbare: en resignert mann som har abdisert fra tronen sin for mange tiår siden kunne lettet puste ut da han kom på at dette livsbejaende viljekraft-oppropet skulle Gud ta seg av.
14.02.26 | Munich (2005). Avner endte opp som et paranoid vrak etter likvidasjonene sammen med sine fire kumphaner. Avner adlød. Han burde heller erobret.
14.02.26 | «Ammonia Avenue» vil alltid stå som et av de viktigste musikkstykkene for meg i tiden opp mot grunnleggelsen av Maksima. Spander en time på denne i kveld – på puten.
14.02.26 | Tenk å dumme seg sånn ut! Donald J. Trump har levd et helt liv sterk som en okse med en enorm drive og lust for life som får Hugh Hefner til å fremstå som en puritaner. Og hva skjer nå når han er blitt snaue 80? Han går full Christ mode i uttalelsene sine, blant annet nylig på Truth Social. Nå er det ikke lenger strategisk Jesus-bruk ser det ut som, nå er han herlig frelst. Det er skuffende. Det er et knefall jeg ikke så komme.
14.02.26 | Jeg vil vurdere å foreslå å gjøre journalisten Anna Peele til en av Maksimas mange kommende «posterboys». I kjølvannet av maktdemonstrasjonen Whiplash, publiserte Esquire et intervju med hovedrolleinnehaveren. På den ene siden av bordet: en ung mann som vil bli one of the greats med en skjellsettende kraft som får blodet til å sprute. På den andre siden: en journalist som er på oppdrag for å finne ut om han er en «dick» og som teller rynkene hans; hun vil bli likt av krymperne i redaksjonen i New York. Hun er selve personifiseringen av det tullet – den patetiske mentaliteten – vi krever frihet fra. Se filmen hvis du ikke har sett den, og les deretter makkverket hennes.
12.02.26 | Se for deg en velbygd mann i slutten av tyveårene rulle rundt på en eng oppløst i tårer. Det er tårer fremkalt av en latter så betydelig at vi må tilbake til begynnelsen av 2000-tallet og David Brent for å finne lignende latterbrøl. Vet du hvem som ruller rundt der? Det er Aleksander den store. Han har nettopp sett inn i fremtiden og overvært en kortfilm på en webside om the 21st century man. Han ante ikke at menn i fremtiden ville ha tøffelfasong og podevogn. Men heldigvis fant han en annen webside noen strakser senere.
12.02.26 | Ragnar Redbeard sa at «might is right». Max Stirner yndet å understreke at «might comes before right». Donald J. Trump ble nylig kalt «the demolition man» i München. Spørsmålet verden må stille seg er hvorfor lynskarpe menn – som til tross for at de vet godt at Aleksander den store og hans likesinnede ikke levde lenge nok til å bli grå i skjegget – blir så nådeløse. Det handler vel ikke bare om teori? Uansett, de burde heller grunnlagt en religion.
11.02.26 | Min debuterende betraktning er denne: Jeg er overmåte fornøyd med den nå spikrede panserforsiden på franbenjaminhartvedt.no.