Forfatter: Frank Benjamin Hartvedt I

Siden september har jeg vært i full vigør med grunnarbeidet til Maksima-erklæringen. Månedene frem til nå har vært noen av de vakreste månedene i mitt liv. Det er ikke så rart. Som mange andre blir jeg i ny og ne rørt av hendelser eller mennesker. I denne perioden har jeg…

Tre nydelige måneder krones med London og Covent Garden på mandag. Deretter blir det juleinspirasjon med blant andre min talentfulle niese «Marta». Så venter noen uker med finskriving og diskusjon. Og til slutt: Vi presenterer magien.

Artikkelen «Drillo drepte gleden», som ble publisert i Verdens Gang i 1999, er å finne i grunndokumentet på maksima.no. Nå er det lagt inn en ny medielink i grunndokumentet for de som ikke har abonnement på vg.no. Les hele artikkelen her. Se også engelsk versjon: Drillo killed the joy. Les forøvrig en kort…

Fantomet. Ånden som går. Mannen som ikke kan dø. Ingen superkrefter. Kun hjernekraft og muskler. Hardy-guttene var viktige inspirasjonskilder i min oppvekst. Det samme var Glenn Hoddle. Men kanskje var juggernauten Kit Walker den som skapte mest entusiasme. Jeg hadde en betydelig samling Fantomet-blader. Men jeg fikk aldri ringene som…

Åsaposten 1982: Frank Benjamin «Omen I» Hartvedt helt bakerst. Det var nok ikke Stairway to Heaven som banet vei for en ny vei. Det første musikkminnet er Hands Up av Ottawan. Fra kjelleren i Rollandslia. En fengende låt. Klart den bidro til å føre meg inn på rett sti. Den…

«Some people are not convinced by Christie’s account of her disappearance.» Vel, hun var dronningen av plott, i hvert fall så ble hun det, så kom ikke løpende med sinnslidelse-vrøvl. Hun opplevde noe som snudde opp ned på alt i livet sitt, så hvorfor ikke gjøre noe grensesprengende. Selvsagt var…

I grunndokumentet på maksima.no er det en del personlig informasjon om meg, deriblant noen innlegg om min fotballbakgrunn. Du kan lese om å være under D-trenernes åk, du kan lese om Åsane ILs edleste årgang og du kan lese om en viss landslagshøvding som bidro sterkt til å drepe gleden…

En kjent norsk idrettspersonlighet sa en gang at han ikke likte musikk og at han ikke hørte på slikt. Så forskjellige er vi mennesker. Der musikk er limet i mektige religiøse bevegelser og en uvurderlig inspirasjonskilde for gudsfornektere som søker i det spirituelt potensielle, er den for andre noe som…

I vår så jeg for første gang – på 46 år – hjernen min. Hadde rett og slett aldri sett den før. Og konklusjonen var som følger: Dette så jo ikke så verst ut det.