Arne Melander var president i Norges Tennisforbund (NTF) på 1980-tallet. 15 år etter åpnet han storstuen sin for meg.
Ja, det begynte med Svein Engen. Og det fortsatte så til de grader med Arne Melander. For et par år siden døde han 82 år gammel.
Arne var ikke som Svein Engen og lignende fargesprakende typer jeg møtte på min vei som IFS-leder. Arne var veldig rolig, litt tilbaketrukket nesten, nokså nøktern, veldig privat tenkte jeg – og da, kanskje, litt mystisk. Han var leder for Bergen Racketsenter som vi inngikk en langtidsavtale med høsten 1999 – og som huset tusenvis av spillere i IFS-systemet i en lang rekke år.
Arne Melander hadde tro på det jeg la frem for ham i 1999, og han bestemte seg for å åpne dørene sine for oss med nokså gunstige betingelser. Intense, karismatiske og særs utadvendte personer er jordens gull, men ikke alle behøver å være det for å være inspirerende. Noen ganger kan det å sitte foran et menneske som drøvtygger det du sier, og som er jordet og roligere enn en bergart, også være inspirerende – hvis du føler at personen er interessert og har lyst til å bidra med gjennomtenkte råd. I de mange samtalene jeg hadde med Arne under fire øyne opp igjennom årene, og spesielt da vi tok konseptene fra by til by, kom han med flere råd og innskytelser som jeg bet meg merke i. Han var en mann som var utrolig viktig for IFS, naturligvis, og en mann som hadde sin egen stil. Og det liker vi.