Før titusener av spillere deltok i IFS-systemet i Skandinavia, møtte jeg en mann i Fyllingsdalen i Bergen. Han het Svein Engen.
IFS hadde sin spede begynnelse i Åsanehallen i Bergen i november 1998. 25 lag deltok i turneringen.
I februar 1999 økte deltagelsen betydelig. 75 lag deltok i lille Buahallen på Åstveit i Åsane. Denne gang hadde det såkalte Nærmiljøprosjektet i Bergen kommune støttet oss med midler til annonsering av konseptet i lokalpressen. Lokalavisen Åsane Tidende skrev for øvrig en fin og inspirerende reportasje fra turneringen. Ting så spennende ut.
Så møtte jeg Svein Engen.
Engen, den gang 49 år gammel, hadde nylig gått av som lokal sjef i IKEA-kjeden, og administrerte nå blant annet den velrenommerte sportsforhandleren Steve Perryman Sport i Bergen. Jeg visste ikke hvem han var da jeg møtte ham, men jeg visste veldig godt hva Steve Perryman Sport var. Jeg og min far hadde handlet Spurs-utstyr der da jeg var en liten tass. Det var et sagnomsust merkenavn i min fødeby. Jeg ville nå ha Steve Perryman Sport med som sponsor til det nye turneringskonseptet.
Men da måtte jeg få ja fra Svein Engen.
Og han tok meg med storm.
Jeg var veldig motivert da jeg satte meg ned med ham på kontoret hans. Ideen min hadde så langt vist seg å slå an, og jeg var i strålende humør og hadde klare visjoner og drømmer allerede. Jeg merket fort at jeg snakket med en likesinnet. For Svein Engen var en meget inspirert mann. Og en inspirerende mann. Jeg hadde ikke snakket lenge før han gjorde det klart at dette skulle Steve Perryman Sport være med på. Han begynte å tenke høyt med en gang; en varebil skulle stilles til disposisjon for turneringen med tanke på promotering i felten, Steve Perryman-merkenavnet skulle integreres i turneringens navn, varebilen skulle dekoreres med turneringsreklame, utstyr til turneringene skulle suppleres av Steve Perryman Sport, og så videre. Han «kastet seg rundt» med en gang. IFS sin aller første skikkelige samarbeidspartner var et faktum i løpet av en times tid kanskje.
Sponsoravtalen med Svein Engen varte ikke lenge. For da langtidskontrakten med storstuen Bergen Racketsenter på Bønes i Bergen ble inngått høsten 1999, gikk storbyradioen Radio 1 inn som IFS sin hovedsamarbeidspartner og erstattet Steve Perryman i turneringsnavnet.
Svein Engen er kanskje ikke det mest sentrale navnet i IFS sin historie. Men for meg var han utrolig viktig på det tidspunktet jeg møtte ham. Jeg likte ham veldig, veldig godt, og jeg elsket at han hadde slik umiddelbar tro på det jeg la frem for ham. Han hadde et godt vesen, og jeg likte at han var så «på». Og jeg registrerte at han likte at jeg var så «på».
For noen dager siden ringte jeg ham. 26 år etter. Det ble en fin liten prat. Jeg spurte ham om han ville gi en liten statement omkring hva han tenkte den gangen etter vårt lille møte. Det ville han gjerne.
– Det var første gang jeg hørte at noen ville satse på, utvikle og sette fotball innendørs i system. Jeg var imponert over ditt engasjement og hvor gjennomtenkt opplegget var. Jeg trodde helt klart på ideen, skrev han til meg.
Jo, Svein Engen er et sentralt navn i IFS sin historie.
Det begynte med Svein Engen.