Relatert: IFS sin historiefortelling
De beste futsal-regissørene i IFS sin historie var nok spillerne på hypertekniske Oslo Futsal som var anført av majesteten Roberto Rojas. Lagets leder var entusiastiske Hernan Villarroel. I 2004 vant laget hans tidenes første skandinaviske mesterskap. Villarroel mener IFS sin historiefortelling rundt protesten mot Drillo-fotballen var avgjørende for den store oppslutningen i Oslo Indoor og i de andre byene.
– Vi følte IFS var overalt i avisene den gangen, og det var veldig mye prat om protesten mot Drillo-fotballen i miljøet. Vi leste om din personlige historie. Dere startet alt, og historiefortellingen deres var en god strategi og veldig viktig. Futsal kom plutselig i bildet i Norge. Jeg og Roberto prøvespilte for et lag på toppnivå i utendørsfotballen da vi var rundt 20 år gamle. Treneren ba oss gjøre nøyaktig som han sa og ønsket at vi ikke skulle bruke så mye teknikk og kreativitet. Det var primitivt og mekanisk – Drillo-fotball – og da tok vi begge av vesten vår og dro fra treningsfeltet, forteller Villarroel.
– I Ekeberghallen kom folk bare for å se på de beste spillerne i IFS sine turneringer. Ekstreme teknikere som Thierry (Danon Djedje) og Roberto – som Barcelonas futsallag var interessert i en stund – skapte et attraktivt scenario.
Hernan deler ikke uventet min beundring for Roberto Rojas.
– For meg vil han alltid være den beste teknikeren Norge har hatt, både utendørs og innendørs. Jeg har sett Erik Mykland i aksjon, men Roberto var på et annet nivå. Da vi prøvespilte i utendørsfotballen husker jeg spillerne sa han hadde «tyggis i føttene», forteller Hernan.
Relatert: Hvor stor var «impacten» på menneskers mentalitet?