Til dere som elsker meg, til dere som elsker meg litt – og til dere som ikke elsker meg, i det hele tatt. Dette kommer dere til å elske.
Dere kan hele februar hygge dere med den nå pent finpussede innleggsfeeden her på denne siden (17 innlegg, syv dokumenter). La oss kalle den for det den er: et kuratert selvportrett – i stor grad.
Det blir ingen oppdateringer denne måneden her på frankbenjaminhartvedt.no, det er mye fokus på erosrebellion.com nå. Men 1. mars returnerer jeg med et brak: da blir det filmanmeldelse. Og det er ikke hvilken som helst film som skal hylles. Det er en film som beveger seg et stykke opp mot Dead Poets Society hva «life-altering»-faktor gjelder. Den er ekstremt intens – og for noen av dere vil den være ekstremt inspirerende. For andre kanskje forløsende. Og for andre igjen kanskje irriterende. Kanskje? Hva er det jeg vrøvler om? Det er banksikkert.
Uansett, jeg fokuserer på dem som etter filmen legger sporenstreks ut på joggetur med adrenalin all over the place og Sirius – Matosic-style – på øret.
Until then, with sugar on top: I love you all.