Da jeg begynte å skrive romanen Way mot slutten av 1990-tallet, hadde jeg erfart en stund at kristne som opprettholder troen sin til tross for at de ikke kan forsvare utallige merkverdigheter, absurditeter, guddommelig ondskap og logiske brister i Bibelen, velger å fokusere på Jesus Kristus i sitt trosliv. Nærmest utelukkende. For han er jo godheten selv. Jeg synes i dag det er underlig at jeg ikke tenkte eller skrev noe om problemet med Jesus den gangen. For poengene nedfelt i artikkelen om The Real Jesus i grunndokumentet på maksima.no er jo kanskje de viktigste i bibel- og troskritikken min i dag. For Jesus var jo ikke god til syvende og sist. Han konstruerte en ide om noe han kalte synd, hvilket var intet mindre enn et anslag mot noe av det vakreste og ypperste i dette livet. Det er rart at det ikke står noe om dette i Way.